Da er vi endelig tilbake kjære lesere, familie, venner og bekjente. Det er slutt på lange kvelder uten nye oppdateringer fra oss på brakkesjuka og som plaster på såret gir vi dere i kveld på denne vakre fredagskvelden et langt og innholdsrikt innlegg om alt som har skjedd i våre liv de siste to ukene.
For noken av oss på brakkjesjuka har dei siste to ukane vore full av dramatikk. Medan heile kavesk vart forsinka frå Bardufoss ved heimreisedagen 10. mai ble dei stakkars bergensarane så forsinka at flyet frå Oslo til Bergen gjekk i frå dei. Etter nokre timar med mykje frustrasjon og krangling med vanskelege Norwegian arbeidare på flyplassen fekk omsidar dei tapre bergensarene eit seinare fly frå Oslo. Den dårlege stemninga som etter kvart hadde opparbeidet seg ble raskt omsatt til glede, da me omsider fekk fly til den reine bergens lufta. Omstillga var stor etter nokre timar i forrurensane Oslo. Medan me alle så fram til ein roleg maiperm, med både sekstane og syttande mai feiring, ble det istade ein stressande veke. Allereie på morgonkvista den 16. fant Avinor arbeidarane (dei samme som var så fantastisk lite behjelpelig i Bardu) ut at det ville passe bra med ein langhelg rundt nasjonaldagen. For å ramme flest mogelege vart sjølvsagt Flesland flyplassen som i første omgang ble stengt. Dette førte til at dei tapre bergensarane måtte avlyse alt av morrosame aktiviteter for å finne ein løysing på reisa tilbake til Setermoen. Den naturlege mannen for å fikse dette ville jo vært dragon Breivik, men hard på flasken som han er så våknet jo dragon Breivik opp utan mobiltelefon ein ettermiddag i permen. Dette førte jo til at ATV, korporal Stabekk, måtte ta saken i egne hender. Som alltid ordna ATV opp og me kunne slappe av, trudde vi. Etter mykje hard jobbing frå halve eskadronsstaben måtte me ta buss til Oslo, ja du leste riktig, buss frå Bergen til Oslo. Her forsvarer me landet kvar dag, og så er takken buss på tvers av landet. Om ikkje det var nok så måtte me pinadømeg overnatte i Oslo. Ekstra bittert ble jo hoteloppholde av at vi visste at resten av gutane sov i frisk luft under open himmelen. Mens dei frotsa i herlige feltrasjoner måtte dragonana frå Bergen ta til takke med varm hotelfrukost, og marsjering med full oppakning måtte, til stor fortvilelse, byttast ut med “window shopping” i Oslos forrurensane gatar. Som våre faste lesara nok veit er gutane her i kavesk opptatt av kultur, og i den annleinga var ein visitt på slottet obligatorisk. Sjølv ikkje heimen til vår og alle andre norske soldaters sjef var nok til at me kan seie at Oslo er ein spennande by, det var med andre ord godt å returnere til sivilisasjonen da siste buss frå Tromsø rulla inn på Setermoen sein onsdags kveld.
Imens på setermoen….. Revelje klokken seks, vasking av rom og oppstilling før det var bort i troppsløpet og gjøre seg klar til Øvelse Utdanning. Kavesk tropp 1 var lettere handikappet til alle store fortvilelse (og noens lettelse) siden bergengjengen var på tur i Oslos vakre gater og nøt hovedstadens severdigheter. Men det skulle mer til for å stoppe soldatenes oppdrag for å knuse BarduMafiaen en gang for alle. BarduMafiaen hadde reorganisert og infisert setermoen med våpenhandel, dop, drap og horer og oppdraget var enkelt og greit; lokaliser og drep. De første 3 dagene var det OP tjeneste i de vakre, men fortsatt kjølige fjellene rundt setermoen leir for å observere på fienden. 13p og 17p (kjent fra Kavesk Combat Zone) satte i marsj rett opp fjellet og det er noe av det værste jeg har vært med på i hele mitt liv. Så jævlig var det at til slutt var lagfører så lei av sytingen min og tok ansvar og lempet lagsutstyr fra min sekk til sin. Det kaller jeg god stemning, takk. Men det var ikke bare jeg som gikk på en smell på ukens øvelse. Korporal Fjeldstad og dragon Engeland skadet begge foten med overtråkk og satt ut av spill. 14p ble most av BarduMafian og jaget på flukt gjennom skogen. Etter noen lange dager i OP med kalde tær og nøye kartlegging av mafians rutiner og styrker var alt klart for å sende dem rett til helvete. Her var det morroa startet og planen var å angripe fienden midt i hjertet, kjapt og hardt. Desverre kan jeg ikke gå i detaljer og røpe vår fantastiske stridsteknikk, men jeg kan si så mye som at jeg og korporal Sivertsen døde begge gjennomføringene, skutt i hode (kritisk), bryst og begge armer. MEN vi vant ihvertfall, og det gjør vell ingen ting om bare noen dør i krig, det er tross alt bedre å dø i strid enn å avbryte oppdraget.
Vi håper dagens innlegg har gitt dere noe intersant og lese på i helgen og håper dere får en morsom og meningsfylt helg i godværet. Til slutt gir vi dere som vanlig dagens tilfeldige bilde og dagens visdomsord.
“I knew a man who once said, “Death smiles at us all. All a man can do is smile back.”
“Ensom AG3″
