Vi annonserte for en stund siden at det ville komme et intervju med en av våre kjære korporaler. Ventetiden er over å her kommer vårt første intervju med korporal Landsrød.
Vi tar turen innom rom 115, der finner vi korporal Lars Kristian Landsrød sittende med sin kjære pc. Vi er overasket at han faktisk sitter ved bordet og ikke ligger i sengen som vanlig. Det er nemlig webcam møte på gang og vi tror Lars prøver å virke litt mindre brakkesjuk, men han lurer ikke oss. Lars Kristian Landsrød er 20 år gammel, han kommer fra Nøtterøy, et tettsted like utenfor Tønsberg, han er eldst i søskenflokken på tre. Før korporal Landsrød ble kastet inn i forsvaret med hjelm og våpen var han en ganske alminnelig gutt, han gikk allmen fag på Nøtterøy videregående skole (hvor han besto, tro det eller ei) og var russ i fjor, her møtte han også Janne, som er Lars “nye” flamme. Som alle andre har Lars også noen svakheter, han liker ikke å fryse (men hvem gjør vell det), han er litt for glad i sengen og andre (Dragon Engeland) mener han kan være litt egoistisk når det gjelder temperaturer på rommet. Fy Landsrød. Som vi har sett her på setermoen, er Lars en kar som leverer. Før militæret jobbet han blant annet som blomsterbud, grønnsakspakker og han var kontaktperson for en handikappet. En real multitasker.
Dere lurer sikkert på hvordan gutten fra Nøtterøy havnet her på setermoen i kavalerieskadronen. Historien er ganske lik vår, han møtte opp på sesjon og sa han hadde lyst til å bli skarpskytter, dermed ble han i første omgang sendt til panserbataljonen, på sessvollmoen fikk han velge mellom kavalerieskadronen og kampstøtteeskadronen, siden Lars ikke er noen slapplars var dette et enkelt valg. Dette har han ikke angret på i ettertid, han forteller med et smil om munnen at tiden så langt i kavesk har vært bedre enn forventet. Landsrød startet sin tid i kavesk sammen med tropp 2 og han innrømmer litt forsiktig at han var litt skeptisk til tropp 1 da han kunne velge etter rekrutten. Han var også litt engstelig for at vis han flyttet, kunne det hende han ikke hadde muligheten til å bli korporal. Men Lars, som den våghalsen han er, tok sjansen. Vi har jo trossalt skarpskytter utdanningen. Han angrer ikke på at han gikk til tropp 1, selvom første inntrykket kanskje ikke var av de beste. Lars ble nemlig urinert på ved et uhell første helgen på rom 115. Shit happens sier Landsrød som gleder seg til mye bra tjænest videre i førstegangstjenesten (Og kanskje befalskole etterhvert?).
Etterhvert som vi blir varme i trøya, tør vi og spørre om det alle lurer på; Har Lars Kristian onanert på kaserna? Ja, han har det. Oppegående som han er, vet han nemlig at og få utløsning minst en gang i måneden minsker sjansene for å få kreft i ballene. Og kreft i ballene er kjipt, både for Lars og for Janne. Vi føler vi har fått Lars på gli og spør han om når han røyket hasj sist. Vi ser usikkerheten i øynene hans da han svarer aldri. Slue Lars Kristian lar seg ikke lure.
Vi kan informere om at korporal Landsrød er en stor fan av brakkesjuka og er innom daglig for å oppdatere seg som hva som skjer utenfor rom 115, sengeglad som han er. Vi spør Lars om han har noen tips til hvordan man kurere brakkesjuka. “Trening og turer på stripa kanskje, jeg vet ikke jeg.. Jeg lider jo av brakkesjuke fra helvete”. Han er derfor meget positiv til en kureringsguide her på siden.
Vi takker Lars Kristian for intervjuet og gratulerer han enda en gang med sin nye stilling. Vi gleder oss til å fortsette førstegangstjenesten med Lars, selvom han ikke liker skinkeost på bananen, slik som andre i tropp 1.
